Okei, heihei. Så jeg tenkte å skrive et litt mer utfyllende innlegg om mine tanker rundt dette året og utvekslingen genrelt. Hvilke forventninger jeg har og hvordan det har gått så langt. Føler vel egentlig ikke at slike innlegg er helt i mitt ess, men skal prøve så godt jeg kan og holde meg saklig. Okei, lol haha 

________________________________________________________________________________________________________________________________

Jeg har vel alltid vist at jeg har lyst til å gjøre noe i dur av en slags utveksling. Jeg ville reise til et annet land. Oppleve en annen kultur og oppleve noe utenom Norge. Noe annerledes. Dette hadde jeg allerede bestemt meg for som 13 åring, og jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg fullføre. Men utenom det hadde jeg aldri gjort meg noen svære tanker rundt hvordan dette ville bli -før jeg plutselig hadde vært på møtet med EF (organisasjonen jeg reiser med) og satt med hundrevis av papirer foran meg som trengte å bli fylt ut. Det var en lang og slitsom prosess å fylle ut alle papirene, skrive brev til den fremtidig familie jeg enda ikke viste hvem skulle bli, ordne med vaksiner, legetimer og blant annet visum. Kan vel trygt si at jeg var ganske treig og lat når det kom til akkurat det å fylle ut papirer og skrive lange tekster på engelsk om meg selv. Men jeg ble tilslutt ferdig og kunne vente i spenning på å høre om EF hadde funnet familie til meg. 



 

Når det gjaldt familie var det litt surr. Jeg fikk først beskjed fra EF at de jobbet med å finne familie til meg i Arizona, en av de tre statene jeg hadde ønsket meg, og at de foreløpig hadde en velkomstfamilie. (Dette er noe EF finner for å sikre skoleplass, og noen du kan bo hos dersom de ikke har funnet en familie innen du er i USA). Noen uker senere fikk jeg beskjed om at de hadde funnet en familie til meg, hvor en svensk gutt også skulle bo. Jeg ble tilsendt alt av informasjon. Få dager senere får vi på mail om en ny familie. Jeg hadde altså blitt tildelt to forskjellige familier. - Kort fortalt hørte jeg ikke noe mer fra den første familien og bor nå hos den familien jeg fikk tilslutt, noe jeg er veldig glad og takknemlig for! Kunne virkelig ikke bedt om en bedre familie. 

 

 

Når folk spurte meg om jeg var nervøs eller gruet meg til å reise visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare. For nei, jeg var aldri nervøs og jeg gruet meg heller ikke. For meg var det vanskelig -selv en dag før avreise- å se for meg at jeg skulle reise til USA. At jeg skulle dra fra familie og venner, og klare meg på egenhånd "helt alene". Jeg var vel sikker nok på at jeg ville klare meg bra at jeg aldri bekymret meg noe over dette. At uansett om noe skulle være vanskelig, så ville jeg kunne klare å håndtere det. At det ville bli en erfaring som jeg senere kunne dra nytte av. Om året mitt skulle være en katastrofe vil det fortsatt være en erfaring, og bare det er godt nok for meg. Jeg ville vokst og lært mer om meg selv og de rundt meg. Personlig tenker jeg det er viktig å ikke skape noen svære eller for spesifikke forventninger når det kommer til et utvekslingsår. For det er umulig å si hvordan ting vil bli. Om du drar til USA med innstillingen av at du SKAL være cheerleader, best på skolen, kjøre bil, ha masse venner osv osv.. er det stor sjanse for at du bare ender opp med å bli skuffet. 

 

Når det kommer til skole her, vet jeg egentlig ikke helt hva jeg skal si og hva jeg synes om den. Er mye som skjer på skolen og i timene som irriterer meg. Blant annet unødvendig mye tid som kastet bort på tull, og hvor lite effektive de er her. Alt er også mye strengere, og man må følge reglene til punkt og prikke. Om du skulle risikere å komme til timen for sent får du ikke delta i timen og du blir sendt til et kontor hvor du må skrive "jeg skal ikke komme for sent igjen" om og om igjen til timen er omme. Elvene (og tenåringer her genrelt) har også mye mindre frihet til å gjøre det de vil, sammenlignet med i Norge. Dette henger vel også sammen med at de fleste oppfører seg barnsligere og er mindre selvstendige. 

________________________________________________________________________________________________________________________________

Okejj, så tenker å skrive flere slike innlegg som "Tanker rundt utvekslingen" hvor jeg tar for meg forskjellige erfaringer og opplevelser som jeg synes er verdt å dele. Så velger derfor å dele det opp i flere deler, for å unngå alt for lange innlegg. 
Håper dere syntes dette var interessant, nyttig, morsomt, eller spennende å lese. Eller ingen av delene. Uansett, vi snakkes!

Jeg har det foresten veldig bra og koser meg masse ♡


  


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




Dette designet er laget av http://katrineaastorp.blogg.no




Ingvild Lundén Helseth




♥♥♥Mitt navn er Ingvild Lunden Helseth. Jeg er en 17 år gammel jente som er utvekslingstudent året 2016/2017. Jeg vil på denne bloggen dele min hverdag fra Arizona, hovedsakelig for å oppdatere venner og familie på hvordan jeg har det, men også hjelpe andre som vurderer å være utvekslingsstudent selv! Om du lurer på noe kan du sende mail til ingvild_helseth@hotmail.com eller kommentere her. Jeg vil svare så godt jeg kan♥♥♥♥


Legg meg til som venn








Arkiv


· August 2016 · Juli 2016 · Juni 2016



Kategorier


· Blogg · Tanker rundt utvekslingen · Utveksling



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits